Radar, presseetikk og Global Countdown!

Fredag 2. februar var det igjen tid for en ny og spennende ekskursjon med medieklassen. Denne gangen var det Aftenposten og Norsk Telemuseum vi skulle besøke, og grytidlig om morgenen satt alle klare i bussen som skulle kjøre oss til Oslo.

Aftenposten sto først på programmet. Her skulle vi spille ”Radar”, som er et slags interaktivt spill der deltakerne skal jobbe som journalister. Klassen ble så delt inn i fire forskjellige redaksjoner. Hver spiller fikk deretter utdelt en slags lomme-pc, som skulle dirigere oss rundt og hjelpe oss i jobben. Redaksjonene arbeidet med en nyhetssak som journalistene måtte ut å finne fakta om. To elever ble igjen i redaksjonen og oppdaterte nettutgaven etter hvert som journalistene sendte informasjon om saken. Vi skulle også produsere en forside til Aftenpostens morgenutgave, ved hjelp av informasjonen journalistene fikk samlet inn.

Det var lærerikt og gøy å jobbe som journalist, for vi fikk hele tiden telefoner med informasjon. Ikke all informasjonen var like pålitelig, så det var opp til oss å sortere ut det vi kunne bruke. Én gang fikk jeg en telefon fra en person som krevde 500 kroner for å bli intervjuet om det han visste. Jeg var ikke sikker på om jeg skulle betale eller ikke, men så ringte redaktøren i avisa og sa at jeg ikke måtte finne på å betale for informasjon. Hvis vi hadde gjort det, hadde ikke intervjuet vært på våre premisser og vi kunne ikke brukt informasjonen fritt som vi selv ville. Vi lærte også at presseetikk er en viktig del av en journalists hverdag, og at det er visse etiske regler for hva man kan skrive og ikke.

Etter besøket i aftenposten bar det videre til Norsk Telemuseum. Her skulle vi ”redde verden” gjennom spillet Global Countdown. Her ble vi delt inn i fire grupper, og hver gruppe representerte en del av verden; nord, sør, øst og vest. Gruppen valgte en president, som skulle sitte sammen med de andre valgte presidentene rundt et bord. Vi fikk en sak presentert, som presidentene skulle finne en løsning på. De andre deltagerne skulle via små lomme-pcer sende viktig informasjon og argumenter som presidenten deres trengte for å finne den beste løsningen.

Spillet var til tider morsomt, men jeg synes ikke vi fikk nok informasjon om hva vi skulle gjøre før vi begynte. Dette resulterte i litt startvansker for min gruppe, vi skjønte ikke helt hvordan vi skulle sende informasjon og lignende. Heldigvis kom vi fort inn i det, og endte opp med å redde verden!